hmmm..si det..?

med feminismen

med vitenskapen

med kvinnen

med mannen

med deg.

Hvis du lurte. Nok blir til slutt nok. og da blir det bare slutt. tilog med det som aldri begynte.

Vurdert til: av 15 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg vet ikke om det er fordi det skjer så utrolig mye annet rart. Men av en eller annen merkelig grunn. Så har jeg ikke panikk. Ikke en gang med 300kr på konto og en håpløs økonomisk situasjon fremover. Jeg vet ikke hvorfor enda (det skal være sendt et brev til meg i posten), men lånelarsen har bestemt at penger jeg trodde jeg som student hadde rett på, ikke var mulig å innvilge meg likevel. Nå skal jeg ikke spekulere i firkantet byråkrati. Jeg har jo ikke mottatt brevet enda. Det om hvorfor.

Det er sikkert nok til litt mat fremover. De 300kr. Husleien må jeg da kunne betale i monopolpenger. Og kanskje jeg neste gang springer inn på en kiosk og treffer en stresset kioskansatt kan spørre fint om hun kan veksle en 50lapp i to 200lapper. I mellomtiden har jeg det ganske fint. Sulten. Litt fattig. Men ingen panikk.

Ikke at jeg vet hvordan. Men det ordner seg nok.

Vurdert til: av 95 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

det kan virke som om Renate Spinate har tatt siesta. Reist. Et annet sted. Det er ikke umulig det. Men det betyr ikke at hun er borte. Det betyr bare at hun kommer tilbake.

De fleste kommer alltid tilbake. Til henne. Klarer ikke legge henne bort. Hun kryper for godt under huden. For mange spørsmål. For mye glede. For mye sorg. For mange tanker. For meget av alt. Farlige Renate Spinate. Som egentlig er harmløs. Men som klassifiseres som farlig. Farlig å bli for glad i. Hvorfor det? Hun spør alltid. Hodet hviler ikke. Det er alltid på vei videre. Inn i neste spørsmål.

Men hun er ikke farlig. Verden forandrer seg ikke selv om hun spør. Hun spør bare for å få vite. Men hun får aldri svar. Hun spør bare mer. Selv om det betyr vegger av taushet og kommunikasjonssvikt. Hun kan ikke noe for det. Men hun spør likevel. Til og med om ting hun ikke  vil vite. Eller trenger å vite. Men hvis man skal være ærlig. Og fortelle om andre man treffer. Som plutselig kaster inn en ukjent og endrer regnestykket til en uløselig ligning. Så reiser det en del spørsmål som krever svar. I hvert fall var det det hun ble fortalt. En eller annen gang. Da de lærte om ligninger – og den mystiske X. Man må være detektiv for å finne den mystsike X. Men hun var aldri noen matematiker.

Bare himla nysgjerrig.

Vurdert til: av 86 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

det skjer så lite. nesten ingenting. og likevel så mye. jeg lager såperim. om Kaci Kulmann Five og Palmolive. starter fjaseband i fylla. runar spiller på slurva. ingvild spiller dum. og jeg? jeg spiller bare på sex. med slagere som “det blir ikke fest uten sydvest”. vi har ikke funnet noen måte å transformere konsetpet til cd. enda. det oppdages badeperler i solskinn. og bare i Bergen kan det regne. slik. jeg flytter fra det. snart.

og venter. alltid i transisjon. på vei. aldri helt planlagt. ikke stopp. ikke tenk. bare nå. bare akkurat nå. jeg venter på deg. at du skal synge meg. igjen. om ikke annet nynne meg. litt. men du er midlertidig stum. kanskje litt tonedøv.

mens mamma tar prøver. og det lille av søvnrytmer. og døgnrytmer. forstyrres av telefoner. fordi jeg så mammas gule øyne. og legene så mammas høye leververdier. og jeg venter bare på kollaps. selv om alle prøvene jaffal har funnet ut at det ikke er noe i leveren. eller gallen. eller i bukspyttkjertelen. heldigvis. men høye leververdier har hun. og hodet sier nok. nok nå.

det skjer så mye. nesten litt for mye. og like fullt ingen ting.

Vurdert til: av 119 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er ikke bare bare. Ikke i dag. Jeg har så lyst å plukke meg opp. Sammen med alt det andre rotet. Men alle minner er som sluknet for solen. Selv om den skinner. Rett inn. Igjennom alt for store vinduer med alt for lyse gardiner.

Jeg klarer ingen ting. Akkurat her. Akkurat nå. Hele verden er på vent. Jeg venter. Jeg venter alltid. På noe annet. Noe bedre. Som aldri kommer. Jeg har gått meg vill. Alltid i sirkel. Og alltid tilbake på det samme stedet. Alene. Enten forlatt. Eller ødelagt av meg. En evigvarende selvoppfyllende profeti.

Solen skinner. Det burde jeg også. Jeg prøver. Jeg skinner bare ikke igjennom. Selv om fulle, fæle ektemenn tydeligvis ser noe som skinner når de lover å skaffe meg leilighet og prøver å stikke tungen ned i halsen på meg i rødvinsfylla.

Din datter er 12 år. Jeg er hennes trener. Jeg liker henne, hun er morsom. Jeg liker ikke deg.

Vurdert til: av 127 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er sent på natten. I en liten hybel. På 13 kvadrat. Nede i en kjeller. Det er sent på natten. Men ute er det lyst. Og i sengen er det varmt. I den lille enkeltsengen er vi to. Det er sent på natten og jeg skal snart stå opp. For å gå i tog. Det er snart 17. mai. På nattbordet ved siden sengen står en flaske billig whiskey. Og to glass. Sammen med en fjernkontroll. Og en vissen løvetann jeg la i postkassen din for en uke siden.

Du ville egentlig ikke komme hit. Men så fant du den. Så du kom hit likevel. Det er jo bare to minutter å gå. Med en vissen løvetann og en flaske brunt brennevin. Jeg hadde ikke låst døren engang. Fjasefylla ligger som en deilig eim i rommet. Sammen med latteren. Det er sent på natten. Og i en liten  enkeltseng ligger vi.

“Vi skulle røykt nå”,  sier du.

“Ja”,  sier jeg.  

Men vi gjør ikke det. Selv om det hadde passet her. I en liten seng. Midt på natten. I det folk sakte gjør seg klar for nok en nasjonaldag har vi to nok med hverandre. Vi røyker ingenting. Istedet for drikker vi. Ler. Og har tven stående på full guffe. Svisj.

“Alle kvinner. Alle menn. Om du er fattig eller om du har spenn.”

Det er en plagsomt irrieterende sang. Med dårlig grammatikk i refrenget.  Men det er nesten morgen. Vi har tømt en halv flaske whiskey. Sammen. Og det er snart 17.mai. Jeg synger med. Alene. Du ler av meg. Og sier jeg er søt. Jeg er full. Og stryker deg over armene. Du har de fineste overarmene jeg har sett. Og du har en skrue i låret. Den er ikke løs. Hver gang du kysser meg har jeg øynene åpne. Ser på deg. Kjenner på deg. Og sammen ligger vi der. Vi to. Som har bursdag på samme dag.

“Du er det fineste jeg har hatt i sengen min”, sier jeg. Og du smiler og sier jeg har den søteste navlen du har sett.

Midt på natten ligger to nakne nesten-naboer i en liten seng. Det er nesten morgen. Det er nesten 17. mai. Og jeg smiler.

Vurdert til: av 380 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Søndag er bare det. Søndag. Og nesten litt kjedelig. Fordi det bare er søndag. Man sover på sofaen. Får besøk av sin mor. Og vet at det bare er søndag. Søndager er helt greit. Men det er fortsatt bare søndag. Og de er litt kjedelige disse søndagene. Spesielt når man har glemt å kjøpe toalettpapir. Servietter gjør ikke samme nytten.

Det skjer ingenting på en søndag. Med mindre man inviterer til kaffeslabberas. Med vaffler. Og kaffe. Men det skjer ingenting likevel. Nabolaget holder pusten. Venter på at uken skal ta seg til igjen. Man prøver å senke skuldrene. Men vet at de er oppe. Under ørene igjen på mandag. Når det vanlige livet slår til igjen. Søndager er kjedelig aleine. Alle andre dager er ensomheten grei. Til og med å foretrekke. Men søndager. I all sin kjedsommelighet. De er bare kjedelige. Alene.  

Noen andre ønsket seg en gang en søndagskjæreste. Jeg tror jeg legger inn et ønske om en slik en jeg og. En som man slipper å stille krav til. Og som ikke stiller noen til deg. Som er glad i deg likevel, eller fordi. Og som en kan være litt glad i selv. Selv om man egentlig ikke trenger denne kjæresten. Men fordi det er litt greit å kunne være glad i noen. Og fordi det er litt deilig at noen andre enn venner og familie er glad i en og. Innimellom. En som forstår at søndagskjærester er helt greit. En sånn innimellom-kjæreste. En med fine overarmer. Som kan klemme. Og kysse. Ikke alle kan det der med kyssing. Overraskende få. Kanskje jeg bare er sær. Men jeg smører leppene mine med leppomade hver dag likevel. Sånn i tilfelle en eller annen søndag en eller annen gang skulle være noe mer enn bare det. En søndag.

Vurdert til: av 251 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Du legger fra deg telefonen. Rolig. Kaster deg selv ned på sengen. Kjenner hver eneste bølge. Det er bare et hus. Bare. Du er så lei av dette. Tårene. Det er bare et hus. Det er bare et hus. Med en utrolig flott hage. Men det er ikke bare det. Da hadde du jo ikke vært sånn. Slik. Som dette.

Jævla sippetryne. Du må slutte med dette. Tårer. Snørr. Grining. Du får sikkert rynker av det. Og.  Det er bare et hus. Det er bare hjemmet ditt. Det andre. Det som du reiste til. Når du skulle vært med han. Det betyr ikke så mye for deg. At du griner. Bare fordi de endelig har bestemt seg. Du vet det er for dyrt. Du skjønner det. Du unner han dette. Din far. Gjeldfri. Selv om han selv ordnet det til for seg. Men du ønsker ham alt vel.

Forbanna egoist. Du kan ikke forvente at en skal beholde noe. Bare fordi du ikke har sørget ferdig. Men du burde vært det. Hva er det du savner. Du var ikke så flink å besøke dem. Du leste ikke alltid brevene hennes. Selv om du leser dem nå. Alle. Og griner. Helsike som du griner. Det er derfor du murer deg inne. Du er så lei av det. Du vil ikke at noen andre skal vite det. Selv om du innimellom. Fordi du er best på innimellom. Helt klart. Innimellom klarer du. Så innimellom slipper du det ut. Til han. Han med de skjeve hornhinnene. Han har kanskje et skjevt smil også. Hva vet vel du. Du har ikke sett ham smile. På en stund. Det er sikkert din feil det også.

Det er bare…..

Vurdert til: av 225 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Krøllen har reist på ferie. Eller tatt siesta. Eller begge deler. Aller helst på Bahamas. Forhåpentligvis. Så har noen deler av en det kjekkere enn andre. Her er det bare lange 17. Mai tog. Lange taler. Og lange tanker. Hun som var hurtigtankenes mester tømmes sakte for tanker. Og den erstattes i stedet bare av en. Lang en. Hun er ikke skapt for lengde. Eller utholdenhet. Hun er ment for innimellom. Det er det som er hennes bane.

Innimellom.

Vurdert til: av 222 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I en verden der alle tanker bør være gode. Skinner solen. Og jeg er ute. Et annet sted. Prøver noe annet. River meg selv opp med roten. Du ser det ikke. For jeg sier det ikke. Og det føles litt godt. Fordi da vet jeg. At dette. Det er meg. Bare meg. Jeg gjør dette for meg.

Jeg har røde sko og solbriller. Det er vår. Og solen skinner. Også på meg. Huden gløder, og ting er ikke så ille.

Lenger.

Vurdert til: av 245 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende